We Love The 90s!

fredag 24 juli 2020
We Love The 90s!

Hva kan vi lære om et tiår gjennom film, og hvilke filmatiske kunnskaper kan vi ta med oss fra dette tiåret?

Fra og med fredag 31. juli skrur vi tilbake tiden på ODEON Oslo og Ålesund, og ser i retrospekt etter hva vi kan lære og oppleve igjen fra noen av 1990-tallets beste filmer. Det blir gjensyn med kritiker- og publikumsfavoritter fra 90-tallet, filmer som

Pulp Fiction
Notting Hill
Forrest Gump
Pretty Woman
Fight Club

WeLove90s-min.jpg

90s Filmquiz på ODEON Oslo!

Fredag 31. juli arrangerer vi Quiz i Oscars Bar på ODEON Oslo! Vi byr på flotte premier som fribilletter, gavekort og mer - det er et begrenset antall sitteplasser så pass på å vær tidlig ute.

Tema: 90-talls film
Oppstart: kl. 18:00

Se vårt facebook-arrangement her!

Pulp Fiction: Dialog is the lord!

Pulp1.jpg

Quentin Tarantino er et navn de fleste filmkjennere i dag assosierer med det beste innen film, og det er vanskelig å finne en film fra mesteren selv som er like slagkraftig som 1994s Pulp Fiction.

«They call it a Royale with cheese.»

Pulp2.jpg

Pulp Fiction er Tarantinos andre film, og den er ikonisk Tarantino og ikonisk 90-tall. En storøyd postmodernistisk lek med genrekonvensjoner, og en uforutsigbar filmatisk in-joke for dem som vokste opp med 70- og 80-tallets populærkultur. Referansene inkluderer det lave og det høye, og Tarantino er like entusiastisk overfor Bruce Lee som Jean-Luc Godard.

“That's a pretty fucking good milkshake.”

Pulp4.jpg

Pulp Fiction kan på mange måter beskrives som en nostalgisk populærkulturreferanse. Tarantinos magiske dialog flyter gjennom filmens handling, og variasjonen er like stor som filmens overraskelser. Men, selv om dialogen føles så naturlig tilknyttet handlingen, så er det ofte de mangler en direkte relasjon.

I Pulp Fiction handler det mer om hvordan dialogens subtekst relaterer til handlingen - med andre ord handler det ikke om hva de sier, men hvilke skjulte betydninger som ligger i ordene.

Vanligvis kommer dette alt for ofte frem ved at flere karakterer prater med hverandre gjennom et tynt slør av hva vi kaller en metafor, og som oftest er det bare en lett kode for hva de egentlig prater om. Enkelt og fint for de som konsumerer film samtidig som de blar gjennom sosiale medier, men for oss filmentusiaster ( ;) ) blir det fort repetitivt og kjedelig.

"Come on Yolanda what's Fonzie like?!"

Pulp3.jpg

Men det er her Pulp Fiction engasjerer! For de prater om hamburgere, kaffe, fotmassasjer, tomater og bibelen – uten at det direkte har noe med handlingen å gjøre. Det magiske som skjer da er at det er dialogen som tar over handlingen, for det er gjennom dialogen de sier unnskyld, kommer med trusler, fløter, forelsker seg, duellerer og åpner seg opp. Uten at de direkte sier det. Resultatet er at vi hele tiden prøver å henge med på hva det egentlig er som blir sagt, siden den egentlige og bak forliggende handlingen befinner seg midt i denne klassiske burgeren fra Frankrike.

Photographs © 1999 Twentieth Century Fox Film Corporation. All rights reserved.
Images courtesy of Park Circus/Universal
Images courtesy of Park Circus/Paramount
Images courtesy of Park Circus/Walt Disney Studios International