Funny Games

Michael Haneke har med Funny Games laget et fascinerende og forstyrrende lite snerr av en film. Tonen settes allerede i åpningsscenen, hvor vi ser en familie på vei til landstedet sitt. Musikken veksler sjokkaktig mellom den klassiske musikken de spiller i bilen, og den ekstremt aggressive speed-metalen til John Zorns Naked City. Når de kommer fram til landstedet, får de uventet besøk av to unge gutter. Resten av filmen er et skrikende nifst mareritt om hvordan familien terroriseres av de to gjestene. Den ene henvender seg stadig til kamera – til oss – for å liksom invitere oss med på den artige lille selskapsleken deres, noe som bare gjør det hele enda mer ondskapsfullt.

Stort mer provoserende kan det ikke gjøres. Funny Games er utvilsomt den mest ubehagelige filmen på år og dag, men også en av de viktigste.
Aftenposten

Med Susanne Lothar, Ulrich Mühe, Frank Giering, Arno Frisch, Stefan Clapczynski
Regi: Michael Haneke