Hiroshima, mon amour

Etter den andre verdenskrig ble det laget flere filmer som tok utgangspunkt i bombingen av Hiroshima og Nagasaki. En av dem som huskes best i dag er Alain Resnais Hiroshima mon amour fra 1959. Den skildrer et kort og intenst kjærlighetsforhold mellom en japansk ingeniør og en fransk skuespillerinne, som er på besøk i Hiroshima for å medvirke i en fredsfilm. Begge er preget av sin fortid, han av bomben i 1945, hun av en tragisk forelskelse i en tysk soldat i hjembyen Nevers. Filmen beveger seg hele tiden mellom nåtid og fortid. Denne vekslingen mellom ulike tidsplan er en teknikk Resnais har brukt i de fleste av sine filmer.

Resnais bruker ikke konvensjonelle fortellermåter som går ut på å gjengi en handling fra begynnelse til slutt. Hans stil er mer som en musikk-komposisjon med sammenflettede temaer og variasjoner. Dette var en filmspråklig nyvinning i 1959. Sammen med regissører som Truffaut og Godard utgjorde Resnais stammen i den nye franske bølgen. Hiroshima mon amour kombinerer på samme tid en personlig og universell tragedie. Den er en gripende kjærlighetshistorie og et krast angrep på det menneskesyn som kunne tillate bruken av atombomben. Kanskje er dette en av de sterkeste anti-krigsfilmene som noensinne er laget og fremfor alt er dette stor fortellerkunst.