Kvar song ei soge

I songen skaper folk rundt Møsvatn, høgt til fjells, 900 moh og tett på Hardangervidda, meiningsfulle forteljingar i og om liva sine. Songane bind saman fortid og framtid, minne og forventningar. I eit ubrote samspel fortel songen historiar og skaper historie. Slik blir kulturarva levande i kvardag og fest frå vogge til grav.

Kultur er ikkje noko gitt, men ei alltid uavslutta oppgåve. Filmen handlar om å ta vare på ein eldgamal tradisjon og å utvikle han vidare. Varmt og nært, muntert og sorgfullt blir det i KVAR SONG EI SOGE fortalt om det å høyre til, reise bort og å lengte heim.

REGISSØREN OM FILMEN:

Det er ikke lenge siden vi sang for maten, før hver time på skolen, i kirkebenken - og de aller fleste luller fortsatt ungene sine i søvn med noe som ligner på ei voggevise. Sangen bærer vi med oss bestandig uansett om vi mister alt. Folkesangen er ikke det hotteste temaet i dagens verden preget av konflikter og flyktningstrømmer. Men glem aldri hva Berthold Brecht skrev: "Et folk som synger kan aldri dø!"

Eller som Hill sier det i traileren: "Eg trur at hadde eg ikkje songe, so hadde eg sikkert vore galen".

"Kvar song ei soge" foregår i Norges høyst beliggende bygd, 908 moh. Bygda ligg ved Møsvatn, er delvis veiløs og har 115 innbyggere. Møsvatn er ikke et hvilket som helst vann. Utbyggingen av Møsvatn resulterte i 1904 i verdens største kraftstasjon og dannet grunnlaget for Hydros produksjon av kunstgjødsel i Notodden og Rjukan - og etterhvert verdens første tungtvannsprodusent.

Paradoksalt nok har folkesangen fortsatt en betydningsfull plass i hverdagen i denne tidlig industrialiserte høyfjellskulturen. Her har folk i uminnelige tider valgt å synge for hverandre og ungene sine. Det synges fortsatt i hele landet og det er langt flere som bærer på folketonene våre enn vi tror.

Med denne filmen ønsker jeg å rette oppmerksomheten mot hverdagens estetikk og etikk. Jeg håper at folk etter å ha sett filmen også stiller seg spørsmål om hva de selv ønsker å videreføre i vår kultur til kommende generasjoner. Sangen kan aldri vernes og sikres. Den kan bare bæres videre av menneskene selv.

Om regissøren:

Aaslaug Vaa (født 1955) er utdanna agronom, allmennlærar og cand. phil. med fagkretsen historie, filosofi og kunsthistorie. Ho har jobba i kultursektoren sidan 1981.

Ho har regissert den prisbelønte SING LINGELING som mottok NRKs publikumspris under Kortfilmfestivalen i Grimstad 2014, er vist ved ein rekkje norske filmfestivalar, innkjøpt av NRK Super og biblioteka, samt vist på Aftenposten TV.

I tillegg har ho produsert STJERNER OVER LOFOTEN og REISEN GJENNOM LOFOTEN. KVAR SONG EI SOGE er hennar fyrste dokumentarfilm.

Aaslaug var kino- og kultursjef i Åsnes frå 1981 til 1986 og fylkeskultursjef i Nordland frå 1986 til 2008. Under hennar leiing vart det etablert institusjonar som m.a. Figurteateret i Nordland, Nordland kunst- og filmfagskole, Arkiv i Nordland, Kulturminner i Nordland, Hamsunsenteret på Hamarøy samt "Skulpturlandskap Nordland". I tillegg har ho hatt ein rekke styreverv i norsk kulturliv, samt vert
redaktør og forfattar på fleire publikasjonar.